mandag 26. januar 2009

The Syntethic American Dream




Jeg står opp. Jeg går til frokost. En meget god frokost. Etter at jeg har kjøpt to er jeg til og med mett. For en amerikansk frokost består i loff og egg, og det er ikke vikingkost:)

Men det er når jeg tilslutt setter meg fornød tilbake i stolen og betrakter bordet jeg registrerer det første tegnet på den syntetiske drømmen: Ikke mindre enn fire forskjellige sweeteners finnes i utvalget. Ikke nok med at vi må ha sukker, nei, skal man få jobben gjort, trenger man et større utvalg av kunstig søtning...

Bussforbindelser kan man blåse en lang marsj i. Nei, forresten marsj kan du også glemme. En amerikaner ser bare dumt på deg om du sier du har tenkt å gå. "Don't you have a car?" sier de mens øynene lyser av en blanding av forakt og beundring for denne raringen som mener at beina kan brukes til andre ting enn gasspedaler.

I tillegg koster vann mer enn brus uansett hvor du går, med mindre du vil ha klorvann fra springen på badet. Selv foretrekker jeg å blande ut sistnevnte med opptil tre forskjellige sweeteners for å kjenne smaken av USA, mens jeg går en tur rundt hotellet.

Men; slutt på klagingen: Jeg er utrolig imponert. I dag ønsker jeg å trekke frem Florida. På veien til Epcotsenteret, en avdeling av Disney, fikk vi en kort historie om Orlando. Byen bygd i en sump midt ute på landet, med en utrolig mengde besøkende hvert år til Disneys og Universals parker. Her har man klart å lage gull av gråstein. De sier at alt er større i Amerika, men likevel, jeg er litt snurt fordi jeg bare fikk holde den lille...Kanskje var det klokt av dyrepasseren å si at jeg ikke fikk lov å løfte opp den store...
Hasta la vista!

2 kommentarer:

Sondre Olsen sa...

snikkarboa, hoppfallera!

Silje og Camilla sa...

oi..skummelt?!bra du holdt den lille..;)